PC med talesyntese i begynneropplæringen kan styrke elevers lese- og skriveferdigheter, særlig for barn med dysleksi. Mona Wiklander i Sverige kan vise til gode resultater.
Bildet:
Mona Wiklander er spesiallærer Sandvikens kommun i Sverige
Tekst og foto: Ingrid Yrvin
Det begynte for ti år siden. På grunn av sterk dysleksi berhersket Alexander på 17 år hverken lesing eller skriving. Han skulle over i videregående skole da han møtte Mona Wiklander første gang. Hun ville gjerne hjelpe ham til et bedre liv.
På utdanningskonferansen NKUL 2009 om IKT i utdanningen, viste Mona Wiklander en videosnutt der Alexander fortalte hva det hadde betydd for ham å få hjelp. Han hadde lært å lese og skrive, han hadde fått selvtillit, og han så lyst på fremtiden.
Forut for denne opplæringen hadde Mona Wiklander søkt om midler. Det var ikke lett. Programmet med talesyntese kostet den gangen 8000 kroner. Mye penger, og avslagene sto i kø. Hun ga ikke opp, og til slutt ble beløpet bevilget.
Bokstav for bokstav
Med datamaskinen som arbeidsverktøy, og et program med talesyntese, begynte en nitid lese- og skriveopplæring, nærmest fra bunnen av, bokstav for bokstav. Det førte til at Alexander, etter møysommelig arbeid, mestret lese- og skrivekunsten.
Etter hvert har Mona Wiklander kunnet hjelpe flere elever. Hun har tatt fatt i problemet hos de yngste, og satt i gang opplæring med talesyntese. Når elevene skriver en bokstav, hører de bokstaven uttalt i talesyntesen. Når de skriver et helt ord, blir dette lest opp, feil blir påpekt, og eleven kan prøve på nytt, og på nytt. På den måten kan eleven selv bygge opp kunnskapen sin, bokstav for bokstav, ord for ord, setning for setning.
Alt foregår ved hjelp av datamaskinen. Små barn bokstaverer seg gjennom, og skriver seg gjennom ord og setninger ved å skrive, lytte, skrive igjen, lytte og skrive. Om igjen og om igjen. Først når de har vært gjennom denne opplæringen, bruker de papir og blyant.
Resultatene av denne opplæringen har vært svært vellykket. Etter opplæringen ved hjelp av PC-en, var elevene blitt så dyktige, at de 
behersket lese- og skriveteknikken. Når de da gikk over til å bruke papir og blyant, skrev de penere og mer korrekt enn de andre elevene som hadde hatt vanlig undervisning.
Start tidlig
I dag har man redskaper til å oppdage dysleksi hos barn ganske tidlig, og Mona Wiklander anbefalte at talesyntese tas i bruk så fort barn med dysleksi begynner på skolen. Teknologiske hjelpemidler lar seg godt forene med gode pedagogiske prinsipper når det gjelder opplæringen, sa hun.
Det er fryktelig å være i skolen, og føle at man mislykkes gang på gang, sa hun, og det er fryktelig å gå gjennom skolen år etter år og føle seg mislykket.
Med Alexander ble det satt inn ressurser på et senere stadium. Man hadde forsøkt mange forskjellige måter å hjelpe ham på. Han gikk hele skoleløpet i grunnskolen, og skulle over til videregående før han fikk hjelp. Det er aldri for sent, men det beste er å begynne opplæringen tidlig, sa Mona Wiklander.
Mona Wiklander vil at alle barn skal ha samme muligheter. Derfor er det viktig å sette inn ressurser tidlig, sa hun. Hun har sett hvordan barn som kommer til skolen, trøtner når de ikke mestrer.
Et bra liv
Alexander synes at han har fått et bra liv. Og på spørsmål om hva et bra liv er, svarte han at det er å kunne lese og skrive.
Mona Wiklander var selv en tradisjonell lærer før hun oppdaget at det gikk an å skrive inn tekst på datamaskinen. Jo tidligere barna kan anvende data, jo bedre, mente hun. Man må bestemme seg om man skal man ta bort blyanten, og bare gå over til data, sa Mona Wiklander.
Noen barn har dårlig språk, og da kan de høre hva som sies, samtidig som de kan lese – eller omvendt. Er det en s, så hører man lyden s. 5-åringer har brukt programmet ABC på PC-en. 6-åringer anvender talesyntese og tangentbord med lyd når de skriver. Når de lærer å skrive, skal det alltid være riktig staving.
Det finnes ikke en elev som synes dette er tungt.
Sandviken kommun i Sverige
I Sandviken kommun hvor Mona Wiklander arbeider, er det, som alle andre steder, forskjellige elever, med veldig forskjellige forutsetninger.
I Sandviken får alle barna tilgang til datamaskin. Elevene kan jobbe sammen ved skjermen, men de har sine egne mapper, og de må logge seg inn. Det skal være praktisk å bruke utstyret, derfor er også skriver tilgjengelig for elevene.
Vi trenger ikke noe annet enn data. Vi trenger ikke bøker, ikke papir, ikke penner, sa Wiklander. Barn skal lese hver dag. Alle barn blir gode lyttere. De bokstaverer seg fram, leter seg fram på tastbordet, og holder på til de klarer det.
Det er fascinerende å se hvor lett de lærer ved å bruke datamaskinen.
Elevene får øvelser. Ord leses, og høres, og elevene skal finne ut hvilket ord som er lengst, de skal ordne stavelser, en slags stavelesmemory.
Elevene jobber også med snakke- og snakkebobler. De henter bilder fra Internett, og skriver tekst til. De jobber også med FirstClass-e-mail, og da skal teksten skal være korrekt skrevet.
Mona Wiklander viste forskjellige tekster med bilder som elever har laget. Hun fortalte om elever som ikke kunne noen ting, og som i dag klarer utmerket godt å lese og skrive. Dette har de klart ved hjelp av dataverktøyet.
Om å mestre noe
Elever med store lese- skrivevansker og motoriske vansker, får skrive om noe de er veldig interessert. Én elev skrev om skrotbilar hele våren – dette var noe han likte og mestret - og til slutt lærte han å lese og skrive på denne måten.
Wiklander fortalte om elevene: Alle leser. Alle skriver. Alle er stolte! Men det krever tålmodighet, sa hun. Man må begynne tidlig, og det er viktig at man holder ut.
Foreldrene er også med. De har truffet andre foreldre med barn som har dysleksi, eller andre lese- og skrivevansker. Sammen har de fått opplæring i dette. Dette har vært meget motiverende, avsluttet Mona Wiklander.
|
Hvorfor skrive seg til lesning?
- Forskning om barns motoriske forutsetninger for å skrive når man er liten, viser at mange barn har problemer med å forme bokstaver.
- Individualisering gjør at alle lykkes.
- Håndskriften blir penere.
- Uttale og innlæring av bokstaver kommer i løpet av skriveprosessen uten spesiell trening.
- Lærere ser at elever som har arbeidet med å skrive seg til å lese har bedre skrive- og leseferdigheter enn de elever som har hatt tradisjonell innlæring av bokstavene.
- Elevene har mye lettere for å uttrykke seg skriftlig, og blir vant med å skrive både frie tekster og faktatekster.
- Bra resultat på nasjonale prøver i svensk.
- Hele tiden dialog om språket.
- Minimerer lese- og skrivevansker.
- Minsket behov for støttetiltak.
Mona Wiklander
Sandvikens kommun |
Til nettsteder:
> Rapport – Lesekoden knekkes ved hjelp av PC og talesyntese
> Artikkel på Statped - Lesekoden knekkes ved hjelp av PC og talesyntese
> NKUL 2009