-
Fra nasjonalt hold – i alle sentrale styringsdokumenter - er det nå klare føringer for tidlig innsats og forebygging både i barnehage og skole. Dette gjelder for oss som jobber som pedagoger med barn/elever, for PP-tjenesten, og det kommunale og gjerne for de eksterne spesialisttjenestene.
-
På veggene henger plakater med foreldrenes forventninger til skolen. Dette er et resultat av det foreldrene selv har blitt enige om etter å ha jobbet sammen i små grupper.
-
Gjennom prosjektet "Tett på - tidlig innsats" har Greveløkka og Rollsløkken skole i Hamar blant annet jobbet med leseopplæring i alle fag, utarbeidet en felles og forpliktende leseplan for 1.-7. trinn og utarbeidet et opplegg for systematisk kartlegging i lesing.
-
Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skule/SFO om skriftspråkleg utvikling hjå førskulebarn/elevar.
-
Skulane i Suldal har i mange år hatt fokus på lesing, sjølv om ein også har hatt andre fokusområde. Etter kvart har det på ulike nivå i organisasjonen vokse fram ei erkjenning av at språk og lesing er det viktigaste grunnlaget for at barn skal lukkast i opplæringa og seinare i livet. Det er verkeleg ”lesing for livet” det dreier seg om! Grunnlaget blir lagt tidleg, lenge før barna begynner på skulen. Eit samarbeid mellom barnehage og skule er difor heilt nødvendig.
-
Kommunene Hitra og Frøya har flere ganger hatt gode erfaringer med å jobbe sammen om forbedringsprosjekter i barnehage- og skolesektoren, og dette har blitt videreført i prosjektet "Rom for lesing gir rom for læring". Prosjektets visjon er at barna skal møte praksisnære oppgaver som tjener som eksempel på det teoretiske innholdet i barnehage og skole.
-
Birkeland skole har siden 2007 hatt økt fokus på innøving av læringsstrategier for å utvikle god leseforståelse hos elevene. Målet er at elevenes evne til å organisere, strukturere og omforme ny kunnskap skal prege undervisningen fra 1 - 7. trinn i alle fag, og på flere ulike måter. Dette har bl.a. resultert i en kunnskapsbasert "verktøykasse" for mange av skolens elever.
-
Ein kan i utgangspunktet lure på om å søkje, deretter få tildelt midlar og så jobbe intenst med eit så krevjande prosjekt som "Fra ord til handling". Vi har valt å sjå det heile litt ovanfrå i tre perspektiv og vi vil peike på kva dette har gitt oss som PPT (kompetansemiljø), skule og barnehage.
-
Tidleg innsats, auka læringsfokus og betre samanheng gjennom heile opplæringsløpet - det er nokre av måla for prosjektet "Ein alen til sin vekst" i Giske kommune. Tå år etter prosjektstart ser ein at satsinga har satt spor både i barnehagar, skular og på kommunenivå.
-
Strategier som den 6. grunnleggende ferdigheten. SMS i skolen: Strategier, motivasjon og selvregulering.
-
Elevers fortellinger om egne læringsprosesser og bevisste valg av strategier for lesing av fagtekster.
-
Eksamensresultatene i matematikk på Kjøllefjord og Mehavn skole var over flere år dårlige. Vi så at vi var nødt til å gjøre noe med det, og ønsket å starte med å forbedre det grunnleggende arbeidet i begynneropplæringa i stedet for å reparere på ungdomstrinnet. Vi hadde meget gode erfaringer med "lesefres" for å forbedre lesinga til elevene. Drømmen var å få tilsvarende matteeksperter som kunne hentes inn for å gi elevene den ekstrahjelpen som trengs for å flytte dem videre i læringsprosessen.
-
Artikkelen belyser hvor viktig et systematisk og målrettet samarbeid mellom tre parter, barnehage - skole/heim/bibliotek, har for utviklingen av barns leseforståelse.
-
I prosjektet på Hebekk skole har vi hentet en modell fra Skottland, som er utviklet i det skotske konseptet ”Assessment is for Learning”. Denne modellen tar for seg arbeidet i klasserommet - på elev- og lærernivå, arbeidet mellom kolleger på skolenivå, mellom personale og ledelse ved skolen, og samarbeidet mellom skoler for å etablere felles standarder og praksis.
-
Færder videregående skole gjennomfører et skoleomfattende utviklingsprosjekt som har tittelen ”Det er oss det kommer an på”. Skolen har følgende visjon: "Skolens elever er attraktive for arbeids- og samfunnsliv, og elever og lærere er stolte av arbeidet de gjør." I denne artikkelen vil vi dele de erfaringer og refleksjoner vi så langt har gjort i forhold til å benytte belønning som virkemiddel for å endre elevers og læreres atferd og for å etablere en felles kultur og praksis.
-
Manglande gjennomføring er ei utfordring for mange vidaregåande skuler i landet. Dette har og vore utgangspunktet for endringsarbeidet i Sykkylven. Kanskje ein liten skule med nære band til andre aktørar lokalt har evne til å trekke veksel på ressursar utafor skulen. Kanskje har skulen eit fordel med å vere ein del av eit lite lokalsamfunn om aktørane kan verte einige om å ta grep for å gjere noko.
-
Sande videregående skole er nå over halvveis i prosjektet Vurdering for læring i en lærende organisasjon, og kan se tilbake på en rekke hendelser som har betydd mye for hvor prosjektet er i dag. Hendelser er situasjoner hvor man står overfor ulike valg, og valgene kan gi alternative forløp og ha ulike konsekvenser. Noen konsekvenser kan være tilsiktet, andre kan være utilsiktet eller også uforutsett. Artikkelen drøfter slike situasjoner i dette prosjektet.
-
Tittelen på vårt språkprosjekt er ”Den skal tidlig stimuleres som god leser og skriver skal bli”. Det pedagogiske hovedmålet for prosjektet er at elevene på 4. årstrinn er funksjonelle lesere og skrivere. Det organisatoriske hovedmålet er å etablere et helhetlig system fra helsestasjon, via barnehager og skoler som gjennom kontinuerlig vurdering, tilbakemelding og oppfølging følger opp barnas grunnleggende ferdigheter. Gjennom dette skal vi raskt fange opp barn med språkproblemer og iverksette tiltak.
-
Vi vil utvikle gode rutinar og tiltak med sikte på tidleg oppdraging og målretta tidleg innsats. Det gjeld innan språkstimulering, lese-, skrive- og matematikkopplæring med fokus på overgangen mellom barnehagen og småtrinnet på skulen.
-
Gjennom prosjektet Lærelyst - KUNNSKAPStørst og læreLØFT, hvor målet er å øke elevenes lyst og motivasjon for læring, utviklet Øyer ungdomsskole også en skole preget av refleksjon, samarbeid og økt kunnskap. Denne artikkelen setter fokus på de faktorene som har vært av stor betydning for at skolen i dag har en økt motivasjon for læring hos elevene og med et sterkt fokus på endring og utvikling hos de voksne.
-
Proaktiv skolestart er et samarbeidsprosjekt mellom en barneskole, 3 barnehager, PPT, Familiens Hus og Høgskolen i Oslo for å lage en modell som skal fange opp alle barn i førskolealder, og gi alle like muligheter til å lykkes i skolen uansett sosial bakgrunn. Instansene skal samarbeide om kartlegging av språk og forberedelse til skolestart i nært samarbeid med foreldrene.
-
Utleira skole i Trondheim har gjennomført prosjektet: Gutter og læring. Et mål for prosjektet har vært å utvikle kompetansen hos lærere og annet personale i forhold til å øke gutters læringsutbytte og motivasjon til å ta del i det sosiale fellesskapet på skolen.
-
Enkle råd til skoler som vil gjøre noe med sin matematikkundervisning.
-
Fra 2007 har Jønsberg vgs i Hedmark jobbet med TETT-prosjektet som en del av kunnskapsløftet fra ord til handling. TETT står for Trivsel – Elev – Tilhørighet – Tilstedeværelse. Skolen har, som mange andre, slitt med høyt fravær og lav gjennomføringsprosent. Dette ønsket vi å gjøre noe med!
-
"Rette utdanningsval - målretta utvikling og samarbeid i programfag til valg" tek utgangspunkt i eit samarbeid mellom to ungdomsskular og ein vidaregåande skule og lokalt arbeids- og næringsliv i ein kommune.
-
Dette prosjektet i Meldal favner alle kommunens 4 grunnskoler. En viktig grunntanke i prosjektet har hele veien vært å få alle skolene mer samstemte på et felles pedagogisk ståsted, synliggjort bl.a. i felles glansbilde, gjennom bevisste valg av metodiske løsninger, felles elev- og læringssyn og omforent system for formativ elevvurdering.
-
Å skrive en artikkel om en prosess som har pågått i snart to år er ikke lett. Vi har valgt å rette søkelyset mot resultatene som er blitt i forhold til prosessene vi har hatt. Valgene og prioriteringene vi har gjort, bygger på innspill fra kompetansemiljø utprøvingsperioder, veiledningssamtaler / vurderingssamtaler på team, erfaringsdeling og justering av praksis. Slik sett har vi fulgt prinsippene i det å være en ”Lærende organisasjon”
-
Dette er et prosjekt som tar sikte på å senke frafallet fra yrkesfaglig utdanning i Troms. Vi skriver om hva vi har forsøkt, hvorfor, hvordan og litt om erfaringene. Vi har festet oppmerksomheten på to hovedtyper tiltak: Administrative og pedagogiske.
-
Under Utdanningsdirektoratet sitt prosjekt ”Fra ord til handling” ligger prosjektet ”Fra praksis til dokumentert kompetanse”. Dette er et prosjekt administrert av Rogaland fylkeskommune, og lokalisert på Haugalandet i Nord-Rogaland. Deltakere i prosjektet er Haugaland videregående skole, Karmsund videregående skole, Åkrehamn videregående skole og Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet.
-
Prosjektet Jakten på læringsutbytte har vært gjennomført i to videregående skoler, Nøtterøy og Greveskogen, innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. Hovedmålet i prosjektet har vært å øke læringsutbytte og motivasjon for læring ved hjelp av av tettere samarbeid mellom lærere og økt elevmedvirkning. Hovedmålet skulle realiseres gjennom 7 delmål, som skal gi tydelige resultater i Elevundersøkelsen. Artikkelen er en refleksjon over hvordan et prosjekt måler suksess.
-
Prosjektet omfattar aldersgruppa frå 2 år til og med 4.årssteg. Føremålet med prosjektet er å førebyggje lese- og skrivevanskar gjennom tidleg språkstimulering. Færrast mogeleg barn skal bli klientar. Ressursinnsatsen skal flyttast til dei yngste barna for å drive førebyggjing framfor reparasjon. Vi meiner dette er god ressursbruk.
-
Forskingsbasert kunnskap viser at tidleg språk- og kognitiv stimulering allereie i førskulealderen gjev størst og best effekt både for å førebyggje lese/skrive vanskar, men og for å forsterka skulefagleg læring og prestasjon seinare. Dette er bakgrunn for at Sund kommune hatt fokus på tidlig innsats. I denne artikkelen gjer vi greie for hva vil har gjort og lært i prosjektet om tidlig innsats i barnehage og skule.
-
Etter 40 år i et tradisjonelt firkantet skolebygg med lange ganger og like store klasserom til alle elever, flyttet Ajer ungdomsskole endelig i 2005 inn i det som i dag fremstår som en helt ny skole med lyse, moderne og fleksible læringsarealer. Hvert trinn har nå en egen fløy som er delt inn i to baser med arbeidsrom, undervisningsrom og to grupperom.
-
Med prosjektet Elever på banen ønsker vi å gi elevene en reell medinnflytelse i sin egen skolehverdag i kobling mot samfunnet rundt. Det gjør vi ved å legge til rette for samarbeid med lokalmiljø, eksterne partnere og bedre bruk av digitale verktøy. Vi ønsker å stimulere elevenes kunnskap, kreativitet og skapervilje i læringsarbeidet og gi dem en arena i nærmiljøet hvor dette blir synliggjort. Dette gjør vi gjennom to delprosjekt Trikke-prosjektet og Tof-prosjektet
-
Moss kommune var så heldig å komme med i ”Fra ord til handling” med prosjektet ”Matematikk i Moss” fra høsten 2007. Arbeidet med matematikk ved de fire prosjektskolene fikk gode vilkår med utstrakt hjelp fra fagmiljøer. Matematikkopplæringen ble observert, det ble veiledet, det ble holdt kurs i utvalgte emner. Skolene fikk hjelp med organisasjonsutvikling. Nå går prosjektperioden mot slutten, er det viktig å stille spørsmålet: Har vi fått til endring av praksis ved prosjektskolene?
-
I denne artikkelen beskriver Eberg skole i Trondheim hvordan de har jobbet med å utvikle lærerteamene på skolen. Skolen beskriver hvordan de har organisert arbeidet og drøfter hvilke utfordringer de har møtt og hvordan de har håndtert disse og hvilke resultater dette arbeidet har ført med seg.
-
Prosjektet ved Hyllestad skule Frå vurdering av læring til vurdering for læring er del av Utdanningsdirektoratet sitt program Kunnskapsløftet – frå ord til handling, 2007- 2009. Skulen sitt utgangspunktet i søknadsprosessen var ynskje om å utvikle ein aktiv vurderingspraksis som motiverer og involverer både elevar, lærarar og føresette i læringsprosessar.
-
Resultatene av kartlegging i lesing for 2.trinn viser at der er for mange elever som scorer på eller under kritisk grense. For å bedre læringsresultatene vil vi videreutvikle samarbeidet mellom barnehage og skole. Vi vil sikre progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet fra barnehage og ut grunnskole gjennom å bli kjent med hverandres kultur og utvikle en felles forpliktende språkplan. Artikkelen tar for seg strategier/tiltak, erfaringer og resultat så langt i prosjektet
-
Artikkelen er en presentasjon av Hamar kommunes prosjekt. Temaer i prosjektet er lese- og skriveopplæring, læringsstrategier, elevsamtalen og foreldreskole
-
I denne artikkelen beskriver vi hvordan vi gjennomfører workshops som et viktig element i det å bygge opp, dele og samarbeide om kunnskap i prosjektet vårt.
-
Skoleledere støter på mange utfordringer av ulik karakter når de griper fatt i endringsprosesser på sine respektive skoler. I denne artikkelen har vi grepet tak i noen av erfaringene og deler disse med lesere i programmets portefølje.
-
I løpet av det siste tiåret har det blitt lagt ned store ressurser for å motvirke at så mange elever slutter i videregående opplæring, eller fullfører uten å få med seg studiekompetanse eller fagbrev. Til tross for alle disse tiltakene er det fortsatt store utfordringer, spesielt i enkelte deler av landet.
-
Ved innføringa av Kunnskapsløftet har fokuset i skulen dreia seg sterkt mot elevvurdering, vurderingspraksis og vurderingskultur. Kunnskapsløftet sine kompetansemål utfordrar praksis med omsyn til vurdering av mål, grad av måloppnåing og utvikling av kjenneteikn på måloppnåing.
-
For å ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring arbeider elevene i Stor-Elvdal kommune med individuelle utviklingsplaner (IUP) – en svensk modell ved Agneta Zetterstrøm.
-
Hvordan kan vi i barnehagen og på skolen ivareta barn med en spesifikk språkvanske? Artikkelen er skrevet av rektor Gunn Berit Mythe Nergård, Tuv oppvekstsenter, Hemsedal.
-
Skolen står overfor utfordrende krav til kvalitet, og skolens tilsvar er ”endringer” – ofte krydret med begreper som ”endringsvilje” og ”endringskompetanse” som er ment å skulle gi verdi til endringer i seg selv. Men gir alle endringer bedre kvalitet? Hvordan kan vi vite at utviklingsprosjekter endrer skolen i ønsket retning?
-
Med prosjektet ”Digitalt tilpasset opplæring” skal Hole kommune med sin erfaring og blikket rettet mot fremtiden, ta et steg videre i skoleutviklingen gjennom Portalen (MS Learning Gateway). Skolene skal digitalt videreutvikle seg i forhold til elevenes behov og elevene skal kunne forberede seg på møtet med den digitale fremtid.
-
Kristinsand kommune prosjekt Vurdering til det bedre. Artikkelen er skrevet av Nina Skjeseth, prosjektleder i Kristiansand, med innspill fra de fire deltakerskolene og et eksternt kompetansemiljø.
-
Lesterud skoles prosjekt Realfagsløftet på Lesterud har som hovedmål å øke elevenes læringsutbytte i realfag. Samtidig er skolen opptatt av hvordan den kan virkeliggjøre Kunnskapsløftet i undervisningen.
-
FUTIL-modellen for læring i skolen som organisajon. Artikkelen er skrevet av Elisabeth Bakken, Yttern skole og Rune Nermark, Hauknes skole
-
Av Anne Fossberg Fristad, Os skule, Hordaland.
-
Skrevet av Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, og prosjektleder Astrid Stana, Kirkenær skole.
-
Krav om endring i forbindelse med Kunnskapsløftet og generelt endringer i samfunnet gjorde at man måtte gjennomgå eksisterende praksis ved Hoberg skole.
-
Prosjekt: Skolen som læringsarena for lærer og elev.
Delprosjekt ved Steindal skole: Ukeplan, hjemmelekse og tilpassing
-
Kvalitetssikringssystemet i Nordfjord knytt opp mot mappemetodikk og positivt læringsmiljlø
-
I en skole med rom for alle og blikk for den enkelte
-
En artikkel i prosjektet: Kunnskapsløftet - fra ord til handling.
-
I samarbeid med Universitet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø
-
Utprøving, videreutvikling og implementering av verktøy for organisasjonslæring og tilpasset og differensiert opplæring i Fredrikstad
-
Er det virkelig mulig å gi alle elever tilpasset opplæring, eller har lovgiveren siktet for høyt?
-
-
PDF, 1MB. En artikkel i prosjektet: Kunnskapsløftet - fra ord til handling.
-
Visjon: En god, trygg og lærende arbeidsplass for liten og stor, der alle jevnlig skal oppleve å lykkes.
-
Fra ord til felles handling
-
Kan skulen lære av næringslivet sitt arbeid med omstilling, kompetansebygging og organisasjonsutvikling?
-
Fra Charlottenlund ungdomsskole. Prosjektet 1001 speil går til kjernen av skolens oppgave, nemlig motivert og effektiv læring.
-
Akershus fylkeskommunes deltakelse i artikkelstafetten "Praktisk skoleutvikling"
-
Bærums Verk skole utvikler et slitesterkt system som bedre ivaretar elevenes rett til tilpasset opplæring.
-
Artikkelen drøftar nokre undervegserfaringar med uviklingsprosjektet "Kollektiv kultur for tilpassa opplæring" ved Hornindal og Stadlandet skular i Nordfjord.
-
Asker kommunes 2006-prosjekt har som mål å utvikle bedre faglige læringsresultater og økt metalæring, elevmedvirkning og foreldreinvolvering gjennom en lærende skolekultur.
-
Et kommunalt prosjekt under Utdanningsdirektoratets program "Fra ord til handling" 2006 – 2008.
-
- en del av trondheimsprosjektet "Lær sammen".
-
En artikkel i artikkelstafetten "Praktisk utvikling", skrevet av flere ulike aktører i prosjektene.
-
Skoleutvikling gjennom fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet