Samtidig vil et fokus på elevens formidlingsarbeid medføre både økt medvirkning av – og tilpasning til den enkelte elev. Slik vil også læringsarbeidet skje i et fellesskap. Å utvikle egen kompetanse i samarbeid med andre skaper tilhørighet og fellesskap.

Skrevet av:
Carl Fredrik Dons, førstelektor HIST
Per Egil Toldnes, rektor Charlottenlund ungdomsskole
Anita Normann, lærer Charlottenlund ungdomsskole

1. "DET ER FORDI DU GIR MEG ROM FOR Å GJØRE DET"...

("Knut", elev ved Charlottenlund ungdomsskole).
Det er fredag og snart helg, og lett å tenke seg at tankene kan vandre av sted til helgas fritidssysler og andre gjøremål fjernt fra skole og læring når vi er kommet til skoleukas siste dag. Slik er det ikke i 9A denne dagen. Vi har i en tid jobbet med historie og temaet Krig og Krise på 1900-tallet. Teamlærerne i 9A har flere ganger snakket om hvor interesserte elevene virker i temaet. De stiller spørsmål og vil stadig vite mer.

Samtidig vet vi at noen av våre elever allerede før vi startet med historietemaet på skolen, sitter med store kunnskaper om krigens gang. Dette er kunnskaper som det er viktig at de får komme fram med og dele med medelever. Samfunnsfaglæreren vet å benytte seg av dette og legger til rette for at elever får dele sine kunnskaper med hverandre. Når hun derfor uka før spurte Knut om han kunne påta seg oppdraget med å presentere for resten av klassen noe om bakgrunnen for andre verdenskrig, så var det en fornøyd Knut som raskt svarte bekreftende på det spørsmålet! Det oppdraget kunne han med glede ta på seg sammen med en medelev.

Nå er vi her, denne fredagen, og Knut skal sammen med "Sara" ta for seg bakgrunnen for krigen. Prosjektor rigges opp i basearealet til storklassen, og elevene samler seg i en halvsirkel foran. Flere kommenterer det faktum at det i dag er noen andre enn læreren som skal fortelle, og de viser gjennom kroppsspråk og kommentarer at dette gleder de seg til. Elev Kari minner noen medelever på at det er lurt å ta med seg notatboka, for hun vet at Knut er god på alt som har med historie å gjøre, og mener at her kan det være mye å lære.

Knut og Sara behersker til fulle verktøyene de benytter seg av. De velger å gjennomføre oppdraget sitt via en PowerPoint de har utarbeidet sammen. Her er det en del stikkord som de baserer presentasjonen sin på, samt mange aktuelle bilder. De dveler ved bildene og bruker dem aktivt i presentasjonen. De åpner for spørsmål fra medelever, og spørsmålene kommer! Læreren er en del av tilhørerflokken, og stiller spørsmål samtidig som hun foretar observasjoner både av de som presenterer, og de som lytter. Svært nyttige erfaringer fanges inn denne timen. Presentasjonen tar omtrent hele samfunnsfagtimen denne fredagen i januar, og Knut og Sara får velfortjent applaus fra medelevene. De har likt seg i formidlerrollen. Læreren ser at tida er gått, og er klar for å avslutte timen, men elevene etterlyser noen minutter ekstra for også å kunne gi verbal respons. Dette er de drillet i, og både de som gir og de som får respons, syns responsøkta er såpass verdifull at timen godt kan vare noen minutter "over tida". Etter dette er det lett å få flere elever til å påta seg andre presentasjonsoppdrag knyttet til krigen. Læreren blir enig med et par elever som får et nytt oppdrag til en annen gang. Mens elevene starter ryddearbeidet i basen, setter læreren seg sammen med Knut og Sara et par minutter for å reflektere over det som har foregått i timen. Læreren vil vite hva elevene syns om egen innsats, og hva slags utbytte de selv har hatt av å gjennomføre oppdraget. Det første Sara sier, er at hun har lært mye om bakgrunnen for krigen gjennom å jobbe med oppdraget fra læreren. "Skal jeg snakke om dette til andre," sier Sara,"så må jeg jo forstå det først selv." Og Knut da? Den stille, kunnskapsrike, og i mange sammenhenger litt usynlig gutten har funnet sin arena og uttrykksform. Han smiler og er fornøyd med å ha fått rom for å bruke sine kunnskaper på denne måten.

2. PROSJEKTET 1001 SPEIL

Da Knut og Sara inntok formidlerrollen denne dagen, var ikke dette noen tilfeldighet, og ikke utelukkende knyttet til at de begge er dyktige i historie. Det var også et ledd i skolens utviklingsprosjekt, kalt 1001 speil.

Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim har i løpet av kort tid vært gjennom store omstillingsprosesser. Skoleåret 2005-06 gikk skolen fra å være en tradisjonell klasseromskole over til å innta et helt nytt skolebygg med delvis åpen planløsning. Samme skoleår ble ny rektor tilsatt, og personalet gikk løs på prosessen som skulle munne ut i prosjektet 1001 speil. Dette prosjektet bygger på to grunnpilarer:

• Læring gjennom reformulering og kunnskapsdeling
• Organisasjonsutvikling med vekt på å forsterke muligheter for kunnskapsdeling og erfaringslæring hos elever og lærere

2.1 Pilar 1: Eleven på toppen av læringspyramiden

1001 Speil handler primært om å sette fokus på eleven i formidlerrollen. Vi tror eleven oppnår mye læring gjennom sine forberedelser til formidling. Hun må både reflektere over og reformulere stoffet. Hun må tenke gjennom hvordan det skal legges fram, og i den forbindelse velge en egnet uttrykksmåte. For at dette skal bli bra både for henne selv, og for de som skal være hennes målgruppe, må hun ha lært seg bruken av verktøyet eller det valgte uttrykket. Alt som har med arbeidet rundt eleven som formidler å gjøre, oppsummerer vi gjerne ved vår skole gjennom postulatet "Å sette eleven på toppen av læringspyramiden". Vi bruker begrepet Læringspyramiden som en metafor for hvordan vi best tilegner oss kunnskaper. Jo mer eleven blir involvert og ansvarliggjort, jo mer lærer hun. Eleven lærer dermed best gjennom å formidle sine kunnskaper til andre.

Det å formidle kan gjøres på mange ulike måter. Formidlinga kan skje "analogt" gjennom uttrykk fra kunst og håndverk, drama og musikk, eller gjennom praktisk arbeid i laboratorier e.l. Rask teknolgogiutvikling bidrar til økte muligheter for formidling ved å bruke ulike digitale medier og programvare. Her er datapresentasjonsverktøy godt kjent og mye brukt. Eleven kan videre produsere film, eller hun kan jobbe med digital storytelling som metode og uttrykk for å formidle historier. Hun kan selvsagt også jobbe med andre former for sammensatte tekster. Eleven kan videre jobbe både digitalt og analogt med tradisjonelle skriftlige tekster. Dette arbeidet kan forsterkes gjennom systematisk bruk ulike typer mapper som et verktøy for elevens metaperspektiv på egen læring. Det som er viktig for oss i prosjektet 1001 speil, er at de ulike uttrykksmåtene sidestilles. Det kan sitte langt inne for en lærer å gå fullt og helt inn for at et uttrykk fra kunst sidestilles med et skriftlig uttrykk, men det er faktisk det vi mener med det vi sier her! Dette er viktig for at alle elever skal oppleve at de mestrer uttrykket så godt at de er trygge, når de selv skal stå på toppen av læringspyramiden og formidle til andre.

Intensjonen bak 1001 speil er at eleven selv skal bli i stand til å reflektere over hvilke formidlingsmåter som gir mest læring for henne selv. Vi tror nemlig det er viktig at eleven først får anledning til å utvikle trygghet i formidlerrollen gjennom å velge verktøy og uttrykksmåter som tilpasses egne sterke sider. Dette fordi vi tror mestringsopplevelser er nært knyttet til motivasjon. Deretter vil vi legge vekt på at eleven også utvikler de sidene som er mindre sterke.

For å være konkret: En elev som strever med skrivinga, bør i en fase gis mulighet til andre måter å uttrykke og formidle kunnskapene sine på enn å skrive. Kanskje eleven kan formidle kunnskapene sine verbalt eller gjennom uttrykk fra kunst eller musikk, hvis dette er noe som passer bedre til elevens sterke sider. Etter å ha utviklet en trygghet og opplevd mestring gjennom å få anledning til å jobbe med egne sterke sider, er det selvsagt behov for å ta opp igjen det med skrivinga. Men da tror vi eleven står sterkere rustet til å gjøre dette, nettopp fordi hun har mestringsopplevelser i ryggen.

2.2 Pilar 2: Utvikling av egen organisasjon

Den andre grunnpilaren i 1001 speil handler om utvikling av skolen som organisasjon. Søkelyset er her rettet mot hvordan vi kan utvikle en organisasjon som skal bidra til å realisere målet om å se eleven på toppen av læringspyramiden. Her har vi utviklet følgende modell:

2.2.1 Fokus på verktøyopplæring

Elevene skal på 8. trinn læres opp i minst fem ulike uttrykk eller verktøy de kan ta i bruk for å formidle til andre. Verktøyopplæringa settes i et system og knyttes til et faglig innhold. De ulike faglærerne prøver å utvikle verktøyet ut fra sitt faglige ståsted. Det vektlegges at verktøyet skal være en hjelp for å forsterke elevens egen læring.

2.2.2 Fokus på oppdrag

På 9. trinn skal det legges til rette for at elevene skal få anledning til å utvikle sine ferdigheter i de ulike verktøyene gjennom å jobbe med ulike oppdrag. Dette kan være oppdrag innenfor et eller flere fag, og oppdragene kan være av kortere eller lengre varighet. Fellesnevneren er knyttet til å spisse verktøykompetansen, eller vi snakker om et realistisk oppdrag med en reell oppdragsgiver. Elevene kan også få oppdrag hvor læring skjer i større grad gjennom produksjon, problemløsning og prosjektarbeid. Når eleven skal spisse sin kompetanse innenfor verktøyene, er det svært viktig at man har et enda sterkere fokus på verktøybruken som hjelpemiddel til å fremme bedre læring. Knut og Sara, som vi møtte i en samfunnsfagtime innledningsvis, har siden verktøyopplæringa på 8. trinn utviklet seg veldig på bruken av PowerPoint som presentasjonsverktøy, bl.a. gjennom arbeid med ulike oppdrag nå på 9. trinn.

2.2.3 Fokus på selvvalgte prosjekter

Vi er ikke kommet så langt med det første kullet av våre "speil-elever" enda, men tanken er likevel at elevene til neste år skal koble faglig innhold til et selvvalgt, preferert uttrykk, og gjennom det få anledning til faglig fordypning på ulike, selvvalgte områder.

3. ERFARE ANALOGT OG FORMIDLE DIGITALT

Nå inviterer vi leseren med oss tilbake til fjoråret, da våre elever gikk på 8. trinn, og det var verktøyopplæringa som var hovedfokuset innenfor 1001 Speil. Vi skulle lære om digital storytelling som metode og uttrykk, og vi forteller her om den pedagogiske sammenhengen denne opplæringa ble satt inn i gjennom det internasjonale prosjektet Telling Lives. Digital storytelling er kort fortalt en kobling mellom fortidas fortellertradisjon og dagens moderne digitale uttrykksformer. Det ferdige produktet blir en kort film på 1.5- 2 min., basert på et manus som er skrevet av eleven selv, og som er utgangspunktet for lydopptaket som utgjør fortellerstemmen i den ferdige filmen. Videre brukes det egne bilder og ikke levende film.

eTwinning-prosjektet Telling Lives ble gjennomført sammen med en finsk skoleklasse i skoleåret 2006/2007. Prosjektet gikk ut på at elevene i begge de involverte landene skulle produsere små engelske digitale historiefortellinger knyttet opp mot spesielle episoder de ønsket å formidle fra egne liv. Dette kunne være gjenstander, personer eller hendelser. Metoden digital storytelling ble brukt, og prosjektet ble knyttet opp mot skolens utviklingsprosjekt 1001 speil på den måten at verktøyopplæringa i digital storytelling ble lagt til første produksjonsrunde i Telling Lives.

3.1 Bakgrunn for prosjektet

Vi ønsket å få til et internasjonalt samarbeid der elevene kunne praktisere sine engelskkunnskaper og jobbe med faget engelsk, samtidig som de fikk anledning til å bruke digitale medier på en ny måte på skolen. Det vi kom fram til, måtte også kunne fungere som en naturlig del av 1001 Speil med fokus på eleven som formidler. eTwinning ble valgt fordi det både er lett å komme i gang med og å drive. På tross av at man i eTwinning ikke har anledning til reelle møter mellom samarbeidende elever, er det likevel et spekter av muligheter i forhold til hvordan selve samarbeidet kan foregå, og til hvordan prosjektet skal gjennomføres.

3.2 Beskrivelse av selve prosjektet

Vi jobbet med to samarbeidsprosjekter i løpet av året, begge knyttet opp mot tema fra årsplanen i engelsk. Første tema var: "My pet". I runde to bestemte vi i fellesskap med elevene å produsere historier fra livene våre rundt temaet "I love...". Her ble det produsert digitale fortellinger om personer, bøker, instrumenter, og mye mer!

Arbeidet med de digitale fortellingene foregikk kort fortalt i seks faser:

• Bestemme tema.
• Skrive et kort manus
• Arbeid med å finne bilder (arkivmateriale).
• Arbeid med fortellerstemmen.
• Arbeid med det digitale uttrykket.
• Arbeid med voice-over (dvs. lydopptak av manus).

3.3 Ettertanker...

Elevene fikk gjennom dette prosjektet en god faglig innfallsvinkel til først å lære og deretter praktisere innlærte digitale verktøy på 8. trinn. Vi mener også at prosjektet er et godt eksempel på den helhetstenkinga vi prøver å oppnå innenfor 1001 speil. Skolens utviklingsprosjekt skal ikke være noe som foregår "på sida av", eller "i tillegg til", det vi ellers gjør av faglige aktiviteter. For at et utviklingsprosjektprosjekt skal være levedyktig, må den enkelte lærer selv utvikle et eierforhold til prosjektet både gjennom deltagelse i utforming og gjennom drøftinger underveis, men også gjennom selv å søke ulike tilnærmingsmåter til prosjektet via egne fag. 1001 speil skal være vår ledesnor i den måten vi legger til rette for og gjennomfører ulike læringsaktiviteter på.

Vi kan også dvele ved et annet perspektiv, nemlig det som handler om bruk av elevenes hverdagskompetanse. Erfaringer gjennom flere år viser at når vi i skolen åpner opp for at elevene kan få anledning til å bruke hverdagskompetansen sin, altså det at de kan få bruke sine medie-kunnskaper også i skolesammenheng, får vi mer motiverte elever. Dagens unge er nemlig som gruppe svært mediekyndige, og det bør vi ta på alvor og benytte oss av i skolen. Dette så vi også i Telling Lives prosjektet.

4. Teori i praksis

Elevene ved Charlottenlund ungdomsskole blir også utfordret til å reformulere kunnskap gjennom praksisbaserte ytringer. Et eksempel på dette er prosjektet “Automobil". Her fikk elevene i praksis prøve ut teoretiske problemstillinger knyttet til matematikk og fysikk. I stedet for å bli instruert i detalj om fart, friksjon og energi, fikk elevene bygge egne biler i plast som ble påsatt en elektromotor. Modellbilen skulle deretter tilbakelegge en viss strekning på en viss tid, og elevene skulle forklare læreren hva som foregikk.

Denne oppgaven omhandler design og produksjon av en bil som anvendes i billøp. All verktøybruk dokumenteres, og det utføres beregninger knyttet til fagområder hentet fra matematikk og fysikk, f.eks. vei, tid og hastighet. Til slutt deltar elevene i en evaluering av prosjektet.

Andre eksempler på teori i praksis kan f.eks. hentes fra mekanikk og e-lære. Dette er eksempler på en form for praktisk tilnærming til læring som kan bidra til at flere elever oppdager gleden ved det å lære. Skoletradisjonen er nært knyttet til begreper og abstraksjoner, og ikke alle elever er like komfortable med det og faller lett utenfor. Gjennom å knytte språk og begreper direkte til praktiske utfordringer skapes det rom for alternative måter å reformulere kunnskap på, og det ser ut til at slike praksisformer kan være en bedre måte å lære på. I hvert fall viser våre erfaringer at elever med lese- og skrivevansker viser større interesse for faget når de får prøve og feile i praksis, enn om de bare er prisgitt ord og begreper fra læreboka.

5. "FRA ORD TIL HANDLING" – EN SKOLE I UTVIKLING

Som nevnt foran har Charlottenlund ungdomsskole i løpet av kort tid vært gjennom store omstillingsprosesser. Prosjektet 1001 speil har vært en viktig drivkraft i dette omstillingsarbeidet. Det er flere grunner til at 1001 speil er blitt til "mer enn ord".

• Tydelig ledelse i kombinasjon med høg grad av involvering i initieringsfasen.
• Læringsteoretisk forankring.
• Utvikling av egne metaforer.
• Realisering av Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter og sammensatte tekster i alle fag.

Tydelig ledelse handler her om å peke på retningen i utviklingsarbeidet, en retning som er solid forankret i Kunnskapsløftet. Samtidig dreier det seg om å invitere til deltakelse og medskaping i utforming av et utviklingsprosjekt gjennom idémyldring, utveksling av kjeppehester, navnekonkurranse etc.

Den læringsteoretiske forankring er knyttet til et sosial-konstruktivistisk perspektiv på læring. Kjernen her er at eleven erobrer sin egen kunnskap gjennom reformulering og formidling. Når denne bærebjelken forsterkes gjennom metaforer som "1001 speil", "eleven på toppen av læringspyramiden", "verktøy", "elevens eget uttrykk" etc., åpnes det opp for gjenkjenning, og utviklingsarbeidet får på den måten konsekvenser for hverdagspraksis til svært mange av lærerne ved skolen. Gjennom prosjektets fokus på elevenes varierte uttrykksmåter realiseres også en form for læreplananalyse som gir retning for arbeidet med de grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet.

Samarbeidspartnere

Fra HIST:

• Carl Fredrik Dons
• Arne Johannes Aasen
• Jon Smidt

Fra NTNU:

• Vigdis Aune
• Gunn Imsen
• Ingrid Aune

Nettstaden Kompetanseutvikling er ei teneste frå Utdanningsdirektoratet
Kontaktadresse: kompetanse@utdanningsdirektoratet.no