Læringsstiler er en av flere tilnærminger som kan anvendes for å realisere en tilpasset og likeverdig opplæring. Spesialpedagog Meral R. Øzerk fra Torshov kompetansesenter konkluderer i sin nylig avsluttede masteroppgave at læringsstiler kan være et nyttig verktøy også i forhold til elever med oppmerksomhetssvikt.
- Den vanligste oppfatningen av begrepet læringsstil er måten eleven lærer på eller selve stilen eleven bruker til å lære med, forteller Meral R. Øzerk. Hun fokuserer i sin masteroppgave på læringsstiler som metode for elever med oppmerksomhetssvikt (ADD). Masteroppgaven ”
Jeg tenker 20 ting på en gang”, er et forsøks- og utviklingsprosjekt ved Torshov kompetansesenter, hvor Øzerk arbeider som rådgiver.
Øzerk bruker ekteparet Dunns læringsstilmodell som teoretisk grunnlag i sin undersøkelse. Dunn tilhører til den aktivitetssentrerte læringsstilstradisjonen, som bygger på kognitive og personlighetssentrerte tradisjoner. I denne modellen har læringsaktiviteter en sentral plass. Aktiviteter anses å være et viktig bindeledd mellom den lærende og lærestoff, og i denne sammenheng er det viktig å kartlegge hver enkelt elevs læringsstil eller med andre ord, elevens læringspreferanser.
Positive erfaringer
- Jeg sitter igjen med ett inntrykk om at læringsaktiviteter og læremidler basert på Dunn og Dunns læringsstilmodell kan bidra til å skape oversikt, forutsigbarhet og god struktur for elevene i forhold til nytt lærestoff, sier Øzerk. - Læremidlene gav elevene i mastergradprosjektet medbestemmelse og mulighet til å arbeide selvstendig. Modellen åpnet for en variasjon i læringsaktiviteter rundt et bestemt lærestoff gjennom læremidler. Modellens gruppelæringsmetode gav elevene mulighet til å gå i dialog, samarbeide og resonnere omkring lærestoffet. Det er viktig med en balanse mellom læring med forståelse, resonnering og overføring av faktastoff, understreker Øzerk.
Utfordring for læreren?
Øzerk mener det kan være en utfordring for læreren å tilrettelegge læringsmulighetene for elevene ut fra deres læringsstiler. - Det krever endringer på systemnivå og en skoleledelse som involverer seg, og som gir lærerne mulighet til å øke sin kompetanse innenfor området. Det finnes en rekke gode eksempler på dette, sier Øzerk og forteller om en skole hvor samtlige lærere reiste på studietur til Danmark og besøkte skoler som jobbet etter læringsstilmodellen. En annen kommune arrangerte en omfattende konferanse om Læringsstiler, mange intelligenser og læringsstrategier med fagfolk fra USA. - Jeg antar at slike tiltak øker lærernes motivasjon til å endre egen praksis. Teamarbeid er viktig når skolen går inn i et slikt innovativt arbeid, og utveksling av erfaringer og læremidler er nødvendig. Øzerk trekker spesifikt frem læremidler fordi aktiviteter basert på læremidler er sentralt i læringsstilmodellen.
Mange av læringspreferansene som trekkes frem i Dunn og Dunns modell er ikke nytt for lærere i det norske skoleverket. Læringspreferansene er satt i system og kan kartlegges ved hjelp av ulike spørreskjemaer. Et annet viktig poeng Øzerk ønsker å understreke i denne sammenheng, er lærernes bevissthet om at elever lærer på forskjellige måter, og at det er nødvendig å ta hensyn til dette for å fremme læring. - Et lærerteam som arbeider ut fra en slik bevissthet kan lettere tilpasse modellen til deres kontekst, sier Øzerk.
Læringsstilklassen – mye mer enn kosekrok
- En av læringsstilklassene jeg besøkte hadde gult lys i enkelte deler av klasserommet, et annet klasserom brukte bordlamper fremfor sterke lys i taket. Dermed fikk elever med denne preferansen dempet belysning, forteller Øzerk og fortsetter, - Det er ikke uvanlig at lærere tar inn en sofa eller møbelerer et putehjørne i klasserommet. Læringsstiler har lært oss at slik møblering er lurt, ikke bare på grunn av kosen. Mange elever konsentrerer seg bedre om vanskelig lærestoff dersom de får mulighet til å ligge eller sitte i en sofa eller i et putehjørne.
- Det er kjent pedagogikk å presentere lærestoff på varierte måter. For eksempel gjennom muntlig formidling, visuell introduksjon, læring gjennom handling etc, det vil si gjennom taktil og kinestetisk introduksjon. På denne måten kan de fleste elevenes persepsjonspreferanser imøtekommes, forklarer Øzerk, som selv har arbeidet en rekke år innenfor skoleverket.
Flere skoler allerede godt i gang
Kunnskapsløftet gir rom til lokale bestemmelser. Skolene står fritt til å bestemme opplæringens innhold, organiseringsform og arbeidsmåter. Gjennom slike lokale bestemmelser sikrer man at den enkelte elev oppnår de sentralfastsatte kompetansemålene. Læringsstiler er en av flere modeller som kan anvendes for å nå disse målene.
Skien, Nesodden og Asker kommune er eksempler på kommuner som har valgt å implementere læringsstiler til flere skoler. Hvorvidt den enkelte lærer og elev oppnår suksess ved å møte Kunnskapsløftets krav om å heve elevenes kunnskaper og grunnferdigheter innen lesing, skriving og regning er avhengig av at flere brikker faller sammen, og ikke en modell alene, understreker Øzerk.
Et kritisk blikk
Som enhver opplæringsmodell må også Dunn og Dunns læringsstilmodell gjennomgå en kontinuerlig kritisk vurdering. I dag forskes det på modellen slik at svakheter kan forbedres. Modellen er utviklet i USA og har blitt kommersiell, noe som betyr at ekteparet Dunn tjener godt på sin læringsstilmodell. - Man kan kritisere modellen for dette, men den er ikke mindre verdifull eller mindre vitenskapelig av denne grunn alene, sier Øzerk.
Ifølge nyere hjerneforskning som støtter modellen, bearbeider, lagrer, samler inn og henter hver hjerne frem informasjon på hver sin unike måte. Dette viser seg i form av ulike læringspreferanser. Læring av nytt og vanskelig stoff skjer mest effektivt når en elev får opplæring basert på egen læringsstil, avslutter Øzerk.
Spørsmål om masteroppgaven ”Jeg tenker 20 ting på en gang” kan rettes til Meral R. Øzerk på epost meral.ozerk[a]statped.no.
---------------------------------------------------------
Denne artikkelen er publisert i Statpedbladet nr 3/06 og skrevet av Lene Pettersen.